torsdag 30. september 2010

Siiiiiiick!!! :D

Herreguuud! Eg har kje ord! Sorry utrykket, men FY FAEN SÅ BRA! :D

Våkna halv 6 idag, av at Alexandra hoppa ut av sengo si. Va kje sein utav sengo då! Hadde nervene nesten på utsio av huden! Eg og Alexandra gjekk hvertfall ner å møtte de andre sveitsarane i lobbyen (Corina, Martina og René). Va egentlig ei sveitserjenta te og ei spansk jenta som og sku væra med oss, men dei kom ikkje og me fekk ikkje tak i de så me måtte bare kjøra. Note to self: De skylde meg 20 dollar kvar for reservasjonen.

På veien te Skydiving senteret kjente eg at adrenalinet begynte så smått å pumpa. Lite visste eg koss da sku bli seinare! Me kom hvertfall fram, men då va piloten forsinka, så me måtte venta litt. Då blei me egentlig litt letta, for me va ganske så sultne. Me fekk låna bil av dei som jobba der og kjørte te tropical Cafe. Veldig hyggelig personale som serverte oss frokost med kommentaren: Enjoy your last meal! Lo heller tørt då kan du sei.

Me kjørte ettekvart tebake igjen, der me blei sittande på utsio litt å venta. Blei meir og meir rastlaus ettersom klokko tikka. Me fekk 10 minutters "trening"/gjennomgong av ka me sku gjer og kossen, før endelig kunne de to første, Alexandra og Corina, kunne gjer seg klare og stiga ombord i flyet.


Endo meir venting og endo meir nervøsitet! Då flyet kom tebake uten dei og me fekk beskjed om å gjer oss klar, kjente eg beino begynte så smått å småskjelva. De festa og stramte og styrte på, før me kunne stiga ombord. LITE fly altså. Har kjøpt videoen, så ska prøva å få lagt an ut på facebook eller nåko. Me letta, og då va da ingen vei tebake! Da va ein veldig fin utsikt, der me kunne sjå Miami Beach, Down Town Miami, Key Biscayne, The Keys og Everglades. Etter minutta som gjekk altfor fort, begynte de for alvor å festa seg på oss. Småsvett og skjelven kjente eg at magen begynte å slå kollbøtte. Da blei bare endo værre når de åpna døro på flyet! Då tenkte eg bare: "Ikkje faen! NO WAY om eg hoppe ut! Skjer ikkje!". Da va nesten værst å væra nr. 2 for då må du sjå førstemann hoppa og veta at da e din tur om få sekund! Me akte oss mot åpningen og kasta beino på utsio. På detta punktet hadde eg nesten panikk! Eg kjente heila kroppen stritta imot, men da va jo altfor seint. De spør "Are you ready?", og seie du "NO" så hoppe de likavel...
Ida me hoppa så klarte eg nesten ikkje tenka! Da va SÅ adrenalinkick! Du skjønne at du hoppe, men hjernen klare kje kobla da på ein måte! Du bare kjenne suget og vinden og.. ah! Fantastisk! :D Alle dei så har lyst å gjer da ein gong; GJER da!! Da ligne ingenting anna!!

Ette 30, altfor raske sekund, drog han i fallskjermen og da føltes som me blei dratt oppøve! Da så egentlig skjer e jo at du faktisk fortsette ner, men i mindre fart. Men da e så bråstopp at da føles ut som du blir slengt oppøve. Da va ganske kjekt å henga der og. Du e så sinnsjukt høgt oppe! Fekk nåken tanka der eg tenkte "Tenk om eg løsne fra han no". Men eg måtte jo bare slå da fra meg, for ellers hadde eg fått heilt panikk. Fekk hvertfall lov te å væra med å styra litt, så da va gøy! Men ingenting kan sammenlignast sekundo ette du har hoppa ut av flyet! :)


Seriøst, om nåken av dåke vil gjer detta i Norge så e eg med! UTEN tvil! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar